Sīla

Ordene "Yes We Can" har gitt dyp resonans hos optimister, miljøaktivister, demokratiforkjempere og mange andre over hele kloden. Som et slags mantra har Obama gjentatt disse ordene, med en slående karismatisk og nyansert retorikk - antakelig i håp om at det skal forvandles til en slags selvoppfyllende profeti. Yes We Can står som erkesymbolet på hvordan håp og tro kan forene, og skape det kraftmomentet verden trenger for å endre kurs. Verdens-gartneren Obama forsøker å så frø av optimisme, og håper å kunne høste økt global vilje til å handle. Energiene som ligger i tro og håp kan, under gunstige forhold, manifestere seg i engasjement, forpliktelse og handlekraft. Yes We Can representerer på mange måter et ønske om å mobilisere et verdenssamfunn som så sårt trenger en kursendring - vekk fra profittmaksimering, overforbruk, og unødig krigføring. De psykologiske effekter som ligger i det å skape en slik bevegelse kan vise seg å være akkurat det verden trenger, og og er en kjærkommen forandring fra Bush-administrasjonen. Det være seg Guds vilje, eller hyper-evolusjon; det representerer iallefall en sunn utvikling.

Allikevel kan det være nyttig å holde hodet kaldt i dette såkalte Obamania. Realisten, pragmatikeren og alle de som står godt plantet med begge beina på jorda, vet at ikke alle Obamas tidvis luftige visjoner kommer til å gjennomføres før sankthans. Obama sliter tilsynelatende med å få gjennomført sin politikk i et særs tungrodd amerikansk system. Litt som en moderne Don Quixote, slåss han mot samtidens vindmøller. Sterke republikanske krefter gjør alt de kan for å svekke Amerikas (og verdens) inntrykk av Obama, og på den måten styrke sin egen posisjon, fremfor å søke kompromisser og felles løsninger som kan bidra til den forandringen en febersyk verden trenger. Man kan stille spørsmålstegn ved hvor lenge slike positive krefter holder ut, og enkelte har allerede spådd at Obama kommer til å bli tatt av dage - fordi han representerer en visjonær politikk, som konservative krefter enda ikke er klare for. Det blir i så fall ikke første gang en visjonær politiker mister livet i USA. Alt håpet er det allikevel ingen grunn til å legge fra seg: Selv om beina står plantet fjellstøtt i jorda, kan det være svært fruktbart å la hjernen fornyes i frisk bris blant drivende skyer på himmelhvelvingen.

I en postmoderne verden, former teknologi og vitenskap et rammeverk som muliggjør enorme fremskritt for menneskeheten. Vi kan bl.a. bekjempe sykdommer og forbedre helseforhold, redusere fattigdom, og i beste fall øke graden av lykke. Teknologi og vitenskap bringer imidlertid også med seg muligheten for fullstendig katastrofe. Moderne teknologi i gale hender, kan få fatale konsekvenser. Nord-Korea og Iran kan for mange syntes som en slik vond drøm, og kan raskt utvikle seg til å bli vår tidsalders reelle mareritt. Teknologi og vitenskap kan forstås som et tomt skjelett, som vi selv må fylle med etisk sunne organer - både som enkeltindivid og som verdenssamfunn. Vitenskapen og teknologien representerer ytre og harde faktorer, mens etikk, moral og kultur utgjør de myke og indre. Kanskje er det på tide at vi i større grad ser utvikling av harde verdier først og fremst som en fasilitering av vekst for de indre? Altså: Jeg bygger et hus fordi jeg ønsker den tryggheten husly kan gi meg. Økonomisk vekst har ingen verdi i seg selv, før etikken trekkes inn. Hvor mye vekst trenger vi for å dekke våre behov? "There is enough for everyones need, but not enough for everyones greed", sa Mahatma Gandhi. Yin og Yang. Kanskje trenger vi å finne tilbake til tro, håp, og spiritualitet i en tidsalder hvor mange søker sine svar i vitenskapen? "Science can provide us truth, but can never offer us meaning", skriver filosofen Ken Wilber i boken "The Marriage of Sense and Soul". Sannhet og mening. Vitenskap og religion. Dette er to separate sfærer, og hverken kan eller bør forsøke å forklare hverandre. De to kan eksistere side om side. Obama syntes å vende fokus tilbake til de sunne myke verdiene som er utgangspunkt for all menneskelig vekst.

For at en bærekraftig utvikling skal kunne oppnås, må alle leddene i ulike produkters utvikling tas hensyn til. Det nytter med andre ord lite å produsere en hydrogen- eller el-bil, dersom bilen er produsert av materialer som ikke er gjenvinnbare i en fabrikk som forurenser like mye som de gamle - selv om det selvfølgelig ville vært en forbedring fra dagens situasjon. Når Obama strekker ut en hånd til en amerikansk bilindustri som vrir seg i dødskramper, og tilbyr økonomisk støtte dersom selskapene produserer mer klimavennelige biler er dette bare en begynnelse. Et sted må man jo begynne, men det kan virke som en dråpe i havet. Olje-, gass- og atomkraft må avløses av utslippsvennlige energikilder som kan fornyes, og bygningsbransjen må legges fullstendig om. Bygningsbransjen er en av de industriene som forbruker mest av moder jord. Stoffet Koltan finnes i de fleste mobiltelefoner og datamaskiner, og utvinnes i all hovedsak i Kongo. Ressurs-konflikten i Kongo angår med andre ord de aller fleste i vesten direkte, fordi krigen som føres der i stor grad handler om tilgang på ressurser og mineraler. CO2-utslipp er kanskje det mest promoterte symptomet for klimakrisen. Miljøaktivisten og forfatteren Bill McKibben sier at forskere har funnet et "tak" på hva jorden kan klare av CO2-utslipp. Det magiske tallet er 350, som promoteres på 350.org. 350 representerer antall partikler pr. million i atmosfæren, og dette er den høyeste tettheten av CO2 som kan forekomme for at bærekraft skal forekomme. Ønsker du å finne ut hvor stort økologisk fotavtrykk du lager, kan du ta følgende TEST! (Testen måler såkalt HPI - Happy Planet Index). Disse eksemplene skisserer hvor radikal en kursendring må være, dersom vi ønsker en fruktbar og bærekraftig jord.

Ikke bare må en slik endringsprosess fremme jordas bærekraftighet og økologisk mangfold, den må sørge for økonomisk bærekraftighet. Kanskje er det her mange av Obamas største hinder dukker opp. Å forsøke å snu en verden som er i overmåte profittorientert, kan syntes vanskelig. Hvordan skal man bringe etikken inn i førersetet i et system som er gjennomsyret av markedsliberalisme? Her trengs globale retningslinjer og global koordinering. World Governance, som ikke må forveksles med World Government, er det vi trenger. Vi trenger slagkraftige og sunne organisasjoner som kan sette i system og håndheve globale strategier for felles forvaltning av vår kjære moder jord. Dersom moderen representerer den materielle jorden, så kan faderen stå som symbol på det åndelige aspektet. Moder jord, og far i himmelen. Materie og ånd. Sannhet og mening. Vitenskap og tro. Tro kan være religiøs såvel som sekulær. Først når vi forener faderen og moderen, og ser at de er ett, finner vi antakelig det økologiske ekvilibrium vi søker.

Er det tro Obama genererer, når han mobiliserer så mange til "Change"? Tro på en bedre verden? En verden hvor jorden blomstrer - både i naturen og i mennesket; en verden hvor utslippene er få, og gjenvinningen høy; en verden hvor menneskelige verdier settes i sentrum; en verden hvor materielle goder kun sees som et middel til menneskelig vekst - ikke som et mål i seg selv; en verden hvor profitt og overskudd er byttet ut med subsistens og nestekjærlighet; en verden hvor grådighet er erstattet med glede og tilfredshet. Er en slik verden mulig, eller er det ikke annet enn en utopisk drøm i ett idealisthjerte? Er forandringene noen av oss drømmer om så fjerne at vi ikke vil se fruktene av det engasjementet vi sår i dette livet? Er det slik zen-buddhistene sier at "veien er målet"? Er ikke hensikten å komme frem, men å strekke seg? Er ikke Obamas drømmer noe annet enn drømmer? Hva hjelper det å tro, og hvor skal man søke sin tro? I Gud? I det gode? I rettferdigheten? I skjebnen? I seg selv? Uansett hvor du måtte søke, så la troen fylle deg med mening, samt gi deg styrke til å mobilisere de kreftene i deg selv og i andre som kan være drivkraften i den kursendringen mange av oss drømmer om.

Etter en forelesning med direktør i Norad, Paul Engberg-Pedersen, ble jeg bevisst noe som lenge har kvernet i underbevisstheten min: Kosmos er min kropp!

Paul Engberg-Pedersen snakket bl.a om verdens kriser og utfordringer. Klimakrisen og finanskrisen har fått voldsom oppmerksomhet den siste tiden. Så stilte han det interessante spørsmålet: "Hvorfor tror dere at finanskrisen og klimakrisen har fått så voldsomt mye oppmerksomhet, tilsynelatende på bekostning andre kriser som fattigdomsproblematikk og sult?". Svaret er opplagt: Fordi det så tydelig angår oss direkte! Finanskrisen berører oss personlig, og påvirker vår økonomi. Klimakrisen vil kunne få konsekvenser som også berører oss i rike deler av verden: Dersom all isen på Grønnland smelter, kan land som Nederland bli fullstendig oversvømt.

Videre påpekte Engberg-Pedersen byråkratiske politikeres tendens til å forsøke å behandle krisene en og en, og hver for seg. Men flere av krisene henger da sannelig sammen. Klimaforandringer påvirker matproduksjon i store deler av verden, og berører derfor også fattigdomsproblematikk og sultkriser. Synkende matvareproduksjon henger også uløselig knyttet til verdensøkonomien. Faktisk er det slik at de aller fleste av verdens store utfordringer er knyttet tett sammen - enten det er i årsak, sammenheng eller løsning.

Med disse to momentene i bakhodet (at klimaspørsmål og finanskrisen angår oss direkte, samt at flere av utfordringene er knyttet uløselig sammen) blir det klart at alle krisene angår meg direkte i den forstand at de er tett knyttet sammen. Dersom de negative klimaforandringene fortsetter, eller finanskrisen blir betydelig værre, vil det kunne gå utover din og min personlige helse. Mangel på mat, og mangel på penger vil kunne drive langt flere mennesker inn i sultkatastrofer, og voldelige konflikter vil neppe reduseres. Slik kom jeg til å erkjenne at Kosmos er min kropp! Det er ikke noe tydelig skille mellom "dem" og "oss". Den fattige og den rike verden er uløselig knyttet sammen. Pleier jeg ikke verden med omhu og kjærlighet, så vil den heller ikke kunne gi min kropp og sjel det levegrunnlaget jeg trenger i tiden fremover. Tat Vam Asi, sier hinduene: "Du er det". Du henger sammen med det der ute, og det henger sammen med deg. Du er det, og det er deg. Om, sier buddhistene: "Alt er ett". Alt henger sammen, og er knyttet til hverandre i ulike nettverk. Alle de store religiøse tradisjonene har begreper og uttrykk som peker mot en slik sammenheng, eller sammenbindene kraft. Kosmos er min kropp! Den som ønsker å leve, bør pleie sin kropp med omhu, forståelse og kjærlighet.

Klimakrisen og finanskrisen er deler av en sykdom som inntar kroppen vår. Noen merker symptomene med en gang, mens andre fornekter det helt til de blir alvorlig syke. Sykdommene bør i større grad sees i sammenheng, og løses deretter. Man fjerner ikke en kreftsvulst med nesespray. Jeg opplever at Obama i stor grad forsøker å ta innover seg den kompleksitet som preger verdensbildet, og forsøker å benytte en krise (finanskrisen) til å løse en annen (klimakrisen). Dersom man nå stimulerer til innovasjon innenfor fornybar energi, miljøvennlig teknologi osv, vil man kunne skape arbeidsplasser i økonomiske nedgangstider, og samtidig bidra til en positiv miljøutvikling. Obama søker forsoning og dialog med deler av verden som Bush ikke engang ville prate med. Der Bush spilte på egeninteresser og polarisering, ønsker Obama en helhetlig tilnærming som inkluderer alle ledd som en del av prosessen. Vi er alle ulike organer i samme kropp, og må fungere sammen dersom vi skal se en helhetlig positiv utvikling.

Norad-direktør Paul Engberg-Pedersen mener at forståelsen av utviklingsspørsmål i fagmiljøer har gått fra å være etnosentrisk (hvor land i nord foreskriver løsninger for land i sør som i stor grad bygger på de rike landenes interesser og verdensforståelse) til et mer helhetlig syn hvor de rike landene i langt større grad ser seg selv som en del av både problemet og løsningen. Det er med andre ord ikke DE som må forandre seg i retning av OSS, men vi alle som må forandre oss sammen. Tat Vam Asi. Alt er ett. Fra egosentrisk (å bry seg utelukkende om seg selv), til etnosentrisk (bryr seg om en gruppe), til sosiosentrisk (bryr seg om et land), til verdensentrisk (ser verden som en helhet), til kosmossentrisk (ser alt som ett). Det er først den verdensentriske gruppen som i stor grad evner å se de store sammenhengende, og det bør derfor være et mål å søke en slik bevissthet - eller høyere. "Kroppen er ditt tempel", blir det sagt. Det som ofte forblir usagt, er imidlertid at "verden er din kropp". Tar du vare på kroppen din, vil den ta vare på deg. Tar du vare på verden, vil den ta vare på deg.





"Det du er, vær fullt og helt, ikke stykkevis og delt" - Henrik Ibsen

Fred ut,
Sila

Et typisk argument MOT økologisk jordbruk er at dersom bønder i fattige land skal gå over til å produsere økologisk, så vil produksjonen gå ned. Som følge av å velge bort effektive sprøytemidler, kunstgjødsel og GMO, mener mange at den totale produksjonen vil synke - og dermed svekke det aktuelle landets allerede skjøre økonomi. Derfor er det spennende å nå lese rapporten som FN slenger i bordet.

FN's milljøprogram har gjennomført en studie blant 1,6 millioner bønder i Øst-Afrika, og konklusjonen er klar:

"Etter å ha valgt bort tradisjonelle metoder til fordel for økologisk produksjon økte avlingene med opp til 128 prosent. 9 av 10 bønder fikk også et større økonomisk utbytte av driften."

Fordi økologisk jordbruk bidrar til å STYRKE jordens fruktbarhet, gir det ikke bare miljøfordeler, men bidrar til å øke produksjonen - og styrker dermed bøndenes og landets økonomi. Ved å utnytte billige lokale ressurser, og fordi bøndene med økologisk landbruk slipper å basere driften på innkjøpte innsatsmidler fra vesten, styrkes bøndenes posisjon og samtidig den langsiktige bærekraften i landbruket. Produksjon av økologiske produkter åpner opp nye markeder for bøndene, noe som også bidrar til økonomisk vekst. Det er tilsynelatende en vinn-vinn-situasjon!

Rapporten trekker frem en rekke økonomiske, sosiale og miljømessige fordeler ved økologisk landbruk, og mener at det er "et steg i riktig retning for å dekke behovet for mat til den økende afrikanske befolkningen."
                                                                   (Bilde fra en gård jeg besøkte i Tanzania tidligere i vår)

Dette er med andre ord et tydelig eksempel på hvordan en helhetlig økologi (som integrerer flere enn bare de miljømessige aspektene) kan bidra til en gunstig vekst. Integral økologi er noe mer enn en hobby for pengesterke mennesker i vesten; det er et forsøk på å sikre en fornuftig forvaltning av ressurser som i tillegg bidrar til å øke tilgangen på mat for mange av dem som virkelig trenger det.

Ønsker du å lese hele rapporten kan du klikke HER!
(For leseren med dårlig tid, kan konklusjonene på side 39 være interessante å få med seg).

For mange gir nok ordet økologi en forestilling om litt sære alternative mennesker som sier at de ikke vil spise "vanlig produsert mat" fordi alt som er kunstig er skummelt, og farlig for kroppen. Men økologi handler om LANGT mer enn ens egen kropp. Økologi handler om bærekraftighet på flere områder:

• for menneskekroppen.
  
• på bondens jorder.                                                                                                 
  
• i økosystemene som jordbruket er en del av (dyr, planter, skog, elver, osv.)
• i matvareindustrien. At man f.eks. øker mulighetene for matsikkerhet (at alle får nok mat).
  
• i økonomien (at det ikke svekker bøndenes, og det fattige landenes, økonomi).
  
• For enkeltmenneskets etikk (kanskje får man en GOD følelse av å spise mat som ikke bidrar til å ødelegge jorden?)
  

Man bør altså ta hensyn til flere faktorer enn BARE de miljømessige. Økologi bør ikke tvinges på der ikke forutsetningene er tilstede for en noenlunde helhetlig bærekraftighet, men vi bør sakte men sikkert skifte fokus fra en matvareproduksjon som overforbruker ressurser til en matvareproduksjon som inkluderer og bygger opp. Ønsker du å lese mer om integral økologi, kan du klikke HER!

Ønsker du å lese en enkel innføring i økologi på norsk kan du trykke HER!

Fred ut,

Sīla

De tre videoene om økologi (forrige innlegg), forståes antakelig best dersom man kjenner til to teorier som utgjør hovedtyngden i filosofien til den amerikanske samtidsfilosofen Ken Wilber. I to innlegg skal jeg forsøke å skissere hovedpoengene i disse to teoriene. I dette innlegget skal vi kikke nærmere på det som kalles for "Spiral Dynamics":

Don Beck and Chris Cowan utviklet en teori, kalt "Spiral Dynamics", som Ken Wilber har sydd inn i sin egen filosofi. Spiral Dynamics har røtter i både utviklingspsykologi og evolusjonsteori, og hevder hovedsaklig at mennesket har gått, og går, gjennom ulike stadier av utvikling. Folk på ulike nivåer vil ha ulik virkelighetsforståelse, og man vil forsøke å forstå verden rundt seg ut fra de rådene tanker som finnes innenfor dette nivået. De skisserer ulike nivåer (memer) av utvikling illustrert med ulike farger:

1. Beige meme:
Instinkt/Overlevelse - Startet for 100.000 år siden
Verdenssyn: En natur hvor mennesker avhenger av instinkter for å overleve.
Tankesett: Gjør det som må til for å overleve - Mat, varme, sex og trygghet.
Manifestasjoner: De første menneskelige samfunn, mennesker omgitt av sult, afrikanske buskmenn, ekstreme "gate-folk". Barn 0-18 måneder gamle.

2. Purpur meme:
Magisk/Animalistisk - startet for 50.000 år siden
Verdenssyn: Et levende og magisk sted med ånder og mystiske tegn.
Tankesett: Hold stammens medlemmer trygge og varme - stammeritualer, og sykluser basert på sesong.
Manifestasjoner: Tidlige indianerstammer, familieritualer, shamaner, blod-eder, magisk New Age. Barn 1-3 år gamle.

3. Rød meme:
Impulsiv/Egosentrisk - startet for 10.000 år siden
Verdenssyn: En jungel hvor de sterkeste og mest vågale overlever.
Tankesett: Unngå skam, få respekt, og gjør som du vil.
Manifestasjoner: Tidlige mytiske, føydale, og undertrykkende imperier, opprørsk ungdom, episke helter. Barn 3-6 år gamle

4. Blå meme:
Meningsfull/Autoritær - Startet for 5.000 år siden
Verdenssyn: En rangert verden under kontroll av den absolutte sannhet.
Tankesett: Etnosentrisk. Livet har mening, retning og hensikt - styrk prinsippene omkring hva som er rett levesett. Det gode mot det onde, og JEG representerer det gode! Føy deg etter min sannhet, eller dø. Disiplin og tro.
Manifestasjoner: Sen mystikk, autoritære nasjonalstater, fundamentalisme, fascisme, korstog, terrorisme, æreskodeks, absolutt religion. Barn 7-8 år.

5. Oransje meme:
Oppnåelse/Strategi - startet for 300 år siden
Verdenssyn: En markedsplass full av muligheter - Kapitalistisk demokrati.
Tankesett: "Spill for å vinne", kultiver optimisme, vitenskap, rasjonalitet og risikofylt selvavhengighet. Markedsstyrt meritokrati, hvor en må handle ut fra egeninteresse - materiell velstand, rasjonell sannhet, forsvar sivilisasjonen. Skyr ofte det religiøse/spirituelle, og søker det sekulære. Du er din egen lykkes smed; sett deg mål og jobb hardt. Mål fremgang og suksess.
Manifestasjoner: Opplysningstid og industrialisering, Silicon Valley, Fortune Magazine, fundamentalistisk kapitalisme, ekstrem forbrukerkultur. Barn/Ungdom 9-14 år.

6. Grønn meme:
Samfunnsengasjement/Egalit

Økologi har blitt trendy i visse kretser de siste årene, selv om ideen om økologi har eksistert lenge. Allikevel kommer økologiske produkter sent til Norge. Man skal ikke lenger enn til Sverige, før utvalget av økologiske produkter er langt større enn i Norge. Noen kaster seg på økologibølgen fordi man mener det er sunt for en selv, noen fordi man ønsker en mer human kjøttproduksjon, noen fordi man ønsker bærekraftig forvaltning av ressurser, noen antakelig av kommersielle årsaker (at det er penger å tjene), mens atter andre velger økologi av symbolske årsaker (kanskje gir det status i visse kretser, at man ønsker å vise andre at man har nok penger til det e.l.). Det er sikkert langt flere årsaker - poenget er bare å illustrere at det kan være mange innfallsvinkler.

Økologi i jordbruksammenheng betyr først og fremst at man unngår å bruke kunstgjødsel, og sprøytemidler.  I de fleste tilfeller innebærer det også å avstå fra å bruke GMO (genetisk modifisert organisme). Kunstgjødsel virker ofte gunstig på kort sikt - hvor bønder kan få bedre avlinger en periode - men forringer (ødelegger) i mange tilfeller jorden på lang sikt. Dette er svært tydelig i flere land i sør. Den såkalte "grønne revolusjonen", hvor vestlige land forsøkte å hjelpe fattige land ved å bidra til økt jordbruksproduksjon gjennom å tilby kunstgjødsel, GMO og sprøytemidler, har vist seg i mange tilfeller å bidra til at jordsmonnet svekker sin bæreevne. Jorden blir rett og slett for steril, og lite rik på mineraler og næringsstoffer at det blir vanskeligere og vanskeligere å dyrke noen ting som helst lenger. Mange av sprøytemidlene får deler av skylden for at jorden blir steril, ved at den mister sitt naturlige mangfold. Sprøytemidlene var designet for å ta livet av skadedyr, men viste seg i mange tilfeller å ta livet av så mye at jordens fruktbarhet sank betraktelig. GMO kjenner jeg ikke så mye til, annet enn at mange land i sør gjorde seg avhengige av å kjøpe gode genmanipulerte såkorn (GMO) fra vesten, fremfor å bruke korn fra sine egne avlinger - slik de tradisjonelt hadde gjort. Det som etterhvert viste seg å være problematisk var at mange bønder ble avhengige av disse såkornene, og dermed veldig sårbare hvis prisen på disse kornene steg. Dette førte i mange tilfeller at vestlige GMO-selgere tjente gode penger, mens bøndene i sør ble tvunget inn i en økonomisk berg-og-dal-bane som gjorde dem økonomisk sårbare. I noen tilfeller fungerer imidlertid bruken av kunstgjødsel og sprøytemidler godt, uten at det nødvendigvis forringer jordsmonnet - så det er viktig å ikke se seg blind på kritikken. GMO har også tilsynelatende positive egenskaper, og har åpenbart bidratt til økt produksjon og økonomisk avkastning for MANGE bønder i både sør og nord. Så helt svart hvitt er det ikke.

Økologi er på mange måter et forsøk på å ta av seg kapitalist-masken et lite sekund, og forsøke å se mer helhetlig på hvordan ulike former for produksjon påvirker både mennesket og dets omgivelser. Man stiller seg selv spørsmålet: Hvordan kan man implementere etikk og moral i produksjonen, og hvordan bør dette institusjonaliseres og organiseres!?

Men økologi er langt mer enn mat. Økologi representerer en "ny" måte å tenke produksjon på generelt - hvor bæreevne, etikk, og miljøhensyn integreres. Vi kan tenke oss hvordan økologi kan integreres i klesproduksjon, produksjon av ny teknologi, og ikke minst i byggebransjen. Forestill deg et hus - hvor alle komponentene er fremstilt økologisk. David Johnston er en pioner innenfor nettopp dette feltet, og under har jeg listet tre videosnutter hvor David prater om "nye" måter å tenke økologi på:

Film 1 - Integral Systems and Ecological Concern

Film 2 - Affecting the Market

Film 3 - Tales from the Trenches


Hvis noen har kommentarer, innspill eller motargumenter - så ikke nøl med å poste et innlegg. Jeg er fortsatt en novise innenfor dette området - og vil gjerne lære mer..

Fred ut

Som med folk flest har mitt forhold til det å lese gått gjennom ulike faser. Med en mor som livnærte seg ved å jobbe med dukketeater, skuespill og eventyrfortelling fikk jeg servert en verden full av forunderlige historier sammen med morsmelken. Antakelig stammer mye av min interesse for østlig filosofi, poesi, og skjønnlitteratur fra nettopp moren min. Som hobby-rebell i ungdomstiden la jeg det meste av bøker på hylla, selv om jeg tidvis skrev litt dikt. Så helt fremmed for historieformidling var jeg nok ikke. Allikevel står ungdomsårene som en rolig periode hva angår lesing. Mitt forhold til skolearbeid smittet over til andre sfærer i livet, og som en del av pakka skulle jeg lese minst mulig! Sakte men sikkert vokste imidlertid interessen for lesing igjen, og den fikk en boost da jeg reiste gjennom Asia i 2006. Reisen gav tid til å pløye gjennom flere bøker. Jeg leste ofte. Jeg leste meg gjennom lange og late dager på tropiske strender; regntunge og fuktige netter i regnskogen; mystiske og mektige seilturer langs Mekongelven; og gjennom taktfulle togturer innover i Kinas enorme naturlandskaper. Siden den gang har leselysten vært noenlunde konstant, og jeg har lest mye vakker litteratur og filosofi siden den gang. Det slo meg en dag at mye av det jeg har lest, har vært med på å skape den personen jeg har blitt - og er, og at bøker kommer til å forandre meg også i fremtiden. Hvilken betydning bøkene har hatt for meg er selvfølgelig vanskelig å måle, men at de har hatt en effekt er åpenbart. Jeg begynte å scanne hjernen for de bøkene jeg har satt mest pris på, og som har påvirket meg mest. Tiltaket resulterte i en liste over ti bøker som jeg ser som essensielle i min utviklingsprosess (listet i helt tilfeldig rekkefølge):

(klikker du på tittelen fraktes du til bokkilden.no  hvor du kan lese mer om bøkene, og også kjøpe dem)

1. Profeten av Kahil Gibran
   Gjennom Profeten Almustafa formidler poeten, filosofen og kunstneren Gibran på særs vakkert og poetisk vis sin livsfilosofi. "Å lese Profeten er som å drikke direkte fra kilden" - Sitat fra en medbuddhist.
   
   
2. Munken som solgte sin Ferrari av Robin S. Sharma
   Historien handler om en utbrent jurist som virkelig har fått vitaliteten tilbake etter et opphold hos noen mystiske munker i Himalaya. Han gir konkrete tips om hvordan man kan begynne å leve det livet man har lengtet etter.
   
   
3. Veronika vil dø av Paulo Coelho
   Veronika våkner opp på et sykehus etter et mislykket selvmordsforsøk, og historien skildrer hennes tanker rundt livet og døden. Dette er en flott historie om hvordan lykken kan ligge i å søke å leve i nået.
   
   
4. Zahir av Paulo Coelho
   En forfatter mister sin kone på mystisk vis, men forsøker å legge det bak seg. Han oppnår suksess, og finner kjærligheten på nytt, men får aldri helt fred med hva som skjedde. Til slutt legger han ut på en reise for å finne ut hva som egentlig skjedde. Reisen er like mye en indre reise - i hans eget sinn - som det er en fysisk reise. En flott fortelling om kjærlighetens natur, og det å følge hjertet.
   
   
5. Mengele Zoo av Gert Nygårdshaug
   Mino Aquiles Portoguesa er sommerfuglsamleren fra jungelen som sverger hevn etter at landsbyen hans blir brutalt slaktet ned. Etter noen års omflakkende liv, danner han den beryktede sommerfugl-ligaen som setter seg som mål å utslette alle miljøspekulanter. Boken er kåret til tidenes beste norske bok!
   
   
6. Little Angels av Phra Peter Pannapadipo
   En nydelig samling av fortellinger om hvordan Buddhismen på sett og vis har vært redningen for flere barn i det rurale Thailand. Novisene forteller selv om sine liv i fattigdom, kriminalitet og vanskeligstilte familier, og om hvordan de opplever livet som små munker.
   
   
7. Siddharta av Herman Hesse
   Historien om den søkende brahman Siddhartha skildrer et ungt menneskes frigjøring fra familie- og samfunnsmessige konvensjoner og utvikling fram mot et selvstendig liv. Sentralt i boken er erkjennelsen av at bevisstheten ikke overføres ved læresetninger, men bare erverves gjennom egen erfaring. En nydelig reise gjennom noen av buddhismens kjerneelementer.
   
   
8. Silke av Alessandro Baricco
   Dette er ingen roman, og heller ikke en fortelling. Dette er en historie. Den begynner med en mann som reiser verden rundt, og den slutter med en liten innsjø som bare ligger der, en forblåst høstdag. Mannen heter Hervé Joncour. Det er en fortelling om sorger og begjær og kjærlighet. Og så har den sin egen musikk - den selsomme hvite musikken.
   
   
9. A Theory Of Everything av Ken Wilber
   Ken Wilber er en samtidsfilosof med tydelige røtter i østlige tradisjoner. A theory of everything er en innføring til hans filosofi, hvor han forfekter en helhetlig (integral) tilnærming til utvikling av både det indre og det ytre i det individuelle og kollektive. Han utforsker sammenhengen mellom business, politikk, vitenskap og spiritualitet.
   
   
10. Være fred av Thich Nhat Hanh
    Forfatteren formidler buddhistiske innsikter og viser hvordan vi kan leve i øyeblikket med glede og oppmerksomhet. Gjennom eksempler fra sitt eget liv, peker han ut veier til indre fred, og viser hvordan indre fred og fred i verden henger sammen.
    

Jeg kunne antakelig ha laget en langt større liste - for det er mange bøker som har gjort inntrykk. Disse ti bøkene er allikevel med på å danne et lite bilde av hvem jeg er. "Fortell meg hva du leser - og jeg skal fortelle deg hvem du er" heter det. Disse bøkene har utvilsomt gitt meg mye, og bidratt til å forme den personen jeg er idag. Som en elv er mitt sinn - stadig i bevegelse - hele tiden med tilsig fra små bekker. Uten de små bekkene, er elven ingen ting, på samme måte som sinnet trenger åndelig føde for å holde hjulene igang. Hvilke bøker har betydd noe for deg?